Tiden går fort. Det er november siden siste innlegg, og det har plaget meg hver dag. Jeg har hatt lyst til å dele, men tvilen over hva som vil være nyttig har klart å legge en stopper.
Det er rart med det når man setter ting på en pidestall og gir det unødvendig mye oppmerksomhet og mening. Egentlig det hele bare tanker. Som resulterer i at bremsen går på istedenfor gassen.
Men nå er jeg tilbake. Og det har vært litt av prosess som jeg kommer til å dele mer av fremover. For livet har kastet mye mot meg den siste tiden, men alt skjer for en grunn og jeg står nå sterkere enn noen gang.
Det er disse erfaringene jeg gleder meg til å dele. For jeg vet at det ligger så mye styrke i hver av oss. Så selv om det føles ut som diabetes har tak på deg, så er det håp. Det vet jeg nå.
Så dette er min korte måte nå på å si jeg er her igjen. Jeg blir her. Og jeg vil hjelpe.
Jeg har en plan som kommer til å bli satt ut i livet, men jeg vil veldig gjerne at du deler med meg hva du trenger i ditt liv. Ikke mye. Bare hva som skaper de største utfordringene for deg.
Uansett, jeg gleder meg skrive igjen og dele erfaringer om helse og diabetes med deg fremover. Takk for at du er med på reisen.
25. September 2019 at 09:58
Jeg har kommentert noen ganger tidligere i denne bloggen – som “Kjell”.
Selvfølgelig, som en avklaring:
Blir jeg nødt til – periodisk eller varig – bruke korttidsvirkende- (som Humalog) eller langtidsvirkende (som Lantus) insulin, vil jeg ikke nøle med det.
4 Comments
Flott at du er tilbake igjen.
Hva hjelper som “våpen” mot diabetes – mentalt og fysisk?
Bruk disse – men sørg for at de er faktiske.
Diabetesen må dekodes og avvæpnes for en forsvarlig sameksistens.
Min situasjon er diagnose LADA/Type 1 diabetes – da med (temmelig) lav egenproduksjon av insulin.
Kan ved kostholdsregulering unngå å bruke tilført insulin, såvel korttids- som langtidsvirkende.
Så lite som 3-4 enheter korttidsvirkende (som Humalog) kan være farlig for meg, da blodsukkeret ved høy aktivitet kan gå ned på 1-tallet. Desuten; tilført insuling gjør at min egenproduksjon regulererer seg selv ned.
Ble diagnostisert i oktober 2010. Uvitenhet mikset med arroganse blant legfolk og helsepersonell kan skape problemer for meg hvis disse skal bestemme og detaljstyre hva JEG skal gjøre for en god kontroll.