Dessverre så er det mange diabetikere som også sliter med overvekt, og jeg vet at mange gjør alt riktig men likevel greier de ikke å gå ned til den vekten de ønsker. Kan det være at de rådene som blir gitt er feil? Hva skjer i kroppen når man spiser karbohydrater som fører til høyt blodsukker og et høyt insulinnivå? Insulin er et livsviktig hormon, og uten insulin dør vi. Diabetikere må stort sett tilføre dette kunstig, særlig om man ikke selv har noe egenproduksjon. Insulin er også et fettlagrings- og veksthormon, og for mye insulin i blodet over tid, eller for ofte kan føre til overvekt og fedme. Det motsatte skjer om man har lite insulin i blodet. Dette er lett å forstå om man ser på diabetes type 2, som ofte er forårsaket av forhøyede insulinverdier og insulinresistens. Personer med nyoppdaget diabetes 2 er også ofte overvektige, mens en som utvikler diabetes type 1 vil rase ned i vekt, nettopp fordi kroppen ikke produserer nok insulin. Faktisk kan kroppen produsere opp til 10 ganger mer insulin enn normalt ved diabetes 2, noe som tilsvarer 400 – 1000 % over normal verdi. Har man derimot en normal utskillelse av insulin i blodet, vil også vekten være stabil.
Grunnen til at kroppen utskiller insulin er for å stabilisere blodsukkerstigningen etter inntak av karbohydrater. Har man ikke diabetes vil kroppen til en hver tid utskille den insulinen som trengs for å unngå for høyt blodsukker. Ved jevnlige høye inntak av karbohydrater kan dette rett og slett blir for mye for kroppen å håndtere og man kan utvikle insulinresistens og videre diabetes type 2. En insulinavhenging diabetiker vil før hvert måltid injisere den mengden insulin som kreves for å håndtere blodsukkerstigningen etter måltidet. Inneholder maten mye karbohydrater vil det være nødvendig å sette mer insulin enn ved et måltid med mindre karbohydrater. Dette vil også gi kroppen høyere insulinverdier, og kan være grunnen til at det for noen kan være vanskelig å holde en god vektkontroll.
For å illustrere hvordan insulin virker som fettlagringshormon kan dere se på bildet under. Denne personen har over mange år satt en insulinsprøyte annenhver gang på høyre og venstre side av magen. Resultatet er to store kuler med fett som har vokst for hver gang han har injisert insulin.
Å spise som en sumobryter
God vektkontroll og et stabilt blodsukker henger sammen med god helse, jeg synes derfor det er veldig rart at både vi som diabetikere og folk ellers blir anbefalt å spise opp til 50 – 60 % av energien gjennom karbohydrater, hvor ca 10 % er fra sukker. Dette er faktisk nesten like mye karbohydrater en sumobryter må spise for å bli så fet som mulig. Som diabetiker er man ekstra følsom for karbohydrater, og ved et så stort inntak blir man nødt til å tilføre kroppen ekstra mye insulin. Mye insulin i blodet sørger for å lagre fett i fettcellene og binde det der. Høyt insulinnivå fyller cellene dine slik at det rett og slett ikke plass til mer glukose og overskuddet vil derfor lagres som fett. Insulinmengden i blodet kan derfor på lengre sikt avgjøre din fettvekt. Det vil i tillegg være vanskeligere å opprettholde et stabilt blodsukker med så mye karbohydrater i kosten. Man vil etter måltidet få en rask stigning av blodsukkeret, og etter en stund vil det bli lavt igjen. Man er heller ikke mett særlig lenge etter et slikt måltid, og når blodsukkeret synker igjen føler man seg sulten og trenger mer mat. Enkelt kan man konstatere at insulin gjør oss mer sultne og får oss til å spise mer enn vi trenger.
Lurt å spise ofte?
Jeg hørte når jeg fikk min diagnose at det var lurt å spise lite og ofte for å kunne opprettholde et stabilt blodsukker, jeg ble også rådet til å alltid ha sjokolade eller druesukker i veska i tilfellet jeg plutselig skulle få blodsukkerfall/føling. Dette skjedde noen få ganger fordi jeg i starten spise nesten som jeg ble rådet til. Jeg var også nødt til å ta ekstra insulin før hvert måltid, i tillegg til morgen og kveld. Etter å ha redusert mengden karbohydrater til der hvor jeg er i dag, trenger jeg ikke ta noe insulin før måltidene, og det er heller ikke hver dag jeg trenger å ta langtidsvirkende insulin. Dette er fordi jeg nå har et normalt og stabilt blodsukker som foruten reduksjon av karbohydrater skyldes at jeg spiser mye fett fra gode sunne fettkilder. Jeg spiser meg mett to ganger om dagen, og kan gå 6 -7 timer uten mat mellom lunsj og middag. Jeg føler meg sjelden sulten, og har aldri et blodsukker som måler under 4, eller over 8. For ordens skyld må jeg nevne at jeg har noe egenproduksjon igjen, har man ikke det må man selvfølgelig ta mer insulin.
Jeg har lært meg hva min kropp tåler av karbohydrater og skeier aldri ut, ikke når jeg blir invitert bort på kaffe og kaker heller. Da hender det av og til at jeg tar frem min Premium Dark med 86 % kakao og koser meg med den 🙂 Er det et stort selskap kan jeg ta med meg min egen kake, men stort sett så holder jeg meg kun til kaffen. Fordi jeg spiser sånn som jeg gjør har jeg sjelden sug etter noe søtt og det frister meg sjelden, da er det også veldig lett å si nei takk. Jeg bryr meg ikke så mye om hva andre sier og tenker, dette handler om min helse og den er det kun jeg som har ansvaret for.
Dårlige råd
Overvekt og fedme handler absolutt ikke om dårlig karakter eller latskap. Ofte er det et resultat av dårlige råd og dårlig mat. Etter at vi for 30 år siden fikk vite at fett var farlig har fedme blitt et stort globalt problem. Fett ble da erstattet med karbohydrater og helt frem til 2001 trodde man faktisk at man ikke kunne legge på seg av karbohydrater. Vi har fått utallige lettprodukter å velge mellom (mange av dem inneholder mye sukker), vi spiser brød, pasta eller ris til hvert eneste måltid, i tillegg drikkes det på litervis med brus og juice. Begge deler inneholder faktisk like mye sukker. Det er ikke rart vi må spise hver tredje time, for med så lite fett og så mye karbohydrater i kosten, vil insulinnivået i blodet stige mye etter hvert måltid for så å falle rask igjen, og vi vil snart være like sultne.
Igjen, for å kunne opprettholde et stabilt blodsukker, en god helse og god vektkontroll er det ut med raske karbohydrater og inn med godt gammeldags fett. Spis rene råvarer, unngå halvfabrikata og lag så mye som mulig fra bunnen av. Les innholdsfortegnelsen før du legger varen i handlevogna, og styr unna de varene med masse ingredienser du ikke vet hva er.
I tillegg er det godt for både kropp og sjel å holde seg litt aktiv. Om det er å gå en tur, trene på helsestudio eller sykle; det får være opp til hver enkelt. Det viktigste er at det passer for deg og at det er noe du liker å gjøre.
For tips se våre ukeplaner og innlegg om hvordan du skal begynne med lavkarbo, og hvordan planlegge måltidene. Spør oss gjerne om du lurer på noe!